Lyrikk og salmestafett


Vi drar i gang en lyrikk og salmestafett her på hjemmesiden vår. Den som får utfordringen, sender den videre til nestemann.

 

Min favorittsalme er «Kor stort min Gud at eg ditt barn får vera».

Det er spesielt verset «Du visste alt om meg før du meg kalla» som jeg synes er så herlig å tenke på!

Tulla Langseth

Kor stort min Gud

Kor stort, min Gud, at eg ditt barn får vera,
Og leva i din frie nådepakt!
Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera,
Men bare kvila i det du har sagt.
Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera,
Men bare kvila i det du har sagt.

Eg bed deg: Lei du meg igjennom verda,
Eg er så veik og er i framandt land!
Det mange var som gjekk seg vill på ferda
Og slepte taket i di frelsarhand.
Det mange var som gjekk seg vill på ferda
Og slepte taket i di frelsarhand.

Men visst eg veit: Du maktar fast meg halda,
Det har du lova i ditt eige ord.
Du visste alt om meg før du meg kalla,
Og gav meg plass ved nådens rike bord.
Du visste alt om meg før du meg kalla,
Og gav meg plass ved nådens rike bord.

Lat meg få sjå på deg når synda dårar,
Lat meg som barn ditt faderauga sjå!
Då veit eg visst at gjennom tvil og fårar
Eg ved din nåde skal til himlen nå.
Då veit eg visst at gjennom tvil og fårar
Eg ved din nåde skal til himlen nå.

---------------------------------------

Vår Gud han er så fast en borg,

han er vårt skjold og verge.

Han hjelper oss i nød og sorg, og vet oss vel å berge.

Vår gamle fiende hård til strid imot oss står.

Stor makt og arge list han bruker mot oss visst.

På jord er ei hans like.

 

Den gamle salmen av Martin Luther dukker stadig opp i tankene mine. Jeg synes den gir trøst og hjelp når en måtte trenge det og viser en trofast og kjærlig far som har omsorg for oss. Og kanskje den er særlig aktuell i disse dager da vi står overfor de store utfordringene som COVID-19 viruset gir oss. Da er det godt å vite at vi kan gå til Ham med våre bekymringer og nød og be Han være med oss i denne vanskelige tiden for mange.

Liv Høiskar

----------------------------------------------------------------

Førstemann ut med lyrikk er student og prestevikar Lisbeth Økland:

 

Olav H. Hauge er en forfatter jeg ønsker å bli bedre kjent med.

Dette diktet synes jeg uttrykker så fint at livet medfører mer ydmyk med årene. Livserfaringen gir en grunn til å være mindre skråsikker på egne meninger.

Lik Jesus som satte menneske først. Han gikk på tvers av religiøse regler, det noen kaller den rette lære eller riktige meninger.

 

Mange års røynsle med pil og boge

 

Det er i den svarte prikken

midt i skiva du skal treffa,

nett den, der

skal pili stå og dirra!

Men nett der treffer du ikkje.

Du er nær, nærare,

nei, ikkje nær nok.

So lyt du gå og plukka upp pilene,

gå tilbake, prøva på nytt.

Den svarte prikken tergar deg.

Til du forstår pili

som stend der og dirrar:

Her er óg eit midtpunkt.

                                                   Olav H. Hauge

 

Herved utfordrer jeg Jakob Havnen til å dele sitt favorittdikt!

------------------------------------------------------------------------------------------

Jakob Havnen ble utfordret og tok utfordringen.

 

Jeg kan i alle fall anbefale å bruke vår fantastiske Norsk Salmebok!

Alle bør ha den hjemme. Den er en skattekiste.

Vi er nå i fastetiden og jeg vil anbefale en 600 år gammel pasjonssalme sist bearbeidet av Alfred Hauge som er like aktuelle dag som da den ble skrevet: NoS 139.

Jakob

 

NoS 139

De lånte en krybbe å legge ham i.

Han hvilte på halm og strå.

Et esel ble lånt da han skulle ri hvor palmer for foten lå.

Men korset han bar, og den blodige krans var hans.

 

Han lånte fem brød til en sultende flokk

på åsdragets øde skrent.

To fisker ble lånt, og fem tusen fikk nok da rettene rundt var sendt.

Men korset han bar, og den blodige krans var hans.

 

Han lånte en båt ved Gennesarets strand

og talte til folk fra den.

Et lån var Getsemane lund hvor han ble sviktet av hver en venn.

Men korset han bar, og den blodige krans var hans.

 

Han lånte en sal da hans dag var forbi,

og dekket et nattverdbord.

Ja, endog den grav som de la ham i, var lån på en annens jord.

Men korset han bar, og den blodige krans var hans.

 

Ja, nevner du kors eller tornekrans,

om lån eller eie de var,

da vet jeg at klunger og kors var hans, og min var den bør han bar.

Det korset min Frelser har båret som sitt, var mitt.

 

Herved utfordrer Jakob Havnen Hugne Sjo til å dele sitt favorittdikt!

Tilbake