Lov Jesu namn og herredom!
Siden det er like etter påske har jeg valgt salmen på nr. 220 i salmeboken: Lov Jesu namn og herredom – som min salme. Jeg tenker på den som en påskesalme med sin hyllest over Jesu oppstandelse fra de døde.
Det er tidligere biskop Bjørn Bues fortjeneste at jeg ble oppmerksom på denne salmen. Han hadde den nemlig i sitt salmevalg på alle sine besøk i Hillevåg kirke.
Det er Arne Garborg som har oversatt salmen fra engelsk.
- Bodil Sørbø
1. Lov Jesu namn og herredom,
høgenglar i hans slott!
Ber krona fram med hyllingsljom,
og kron han, kron han, kron han,
kron han, allheims drott!
2. Du vitneflokk i himmelkor
som tolmods krans har nått,
kved kongskvad for den Herre stor,
og kron han allheims drott!
3. Du frelste hær av Adams ætt,
løyst ut av naud og nott,
pris han som nåde gav for rett,
og kron han allheims drott!
4. Kvart folk i kvar ei heimsens bygd
her under soltjeld blått,
gjev han åleine herrehøgd,
og kron han allheims drott!
5. Ja, gjev me med Guds kvite hær
av all vår hug og hått
syng songen ny for Herren kjær,
for Jesus, allheims drott!
---------------------------------------------------------
Om det å bli eldre
Jeg vil gjerne ta imot dikt-utfordringen fra min tenorbror Jakob Havnen som er 15 år eldre enn meg, men vi er i «risikogruppen» begge to og vi trenger litt trøst i disse tider. Jeg vil her nevne to dikt, et av Torkel E. Stana fra Odda og et av Nils Jacobsen fra Stavanger.
Når ein vert gamal …
… då synest tida gå fortare,
Mellom årskifte virkar kortare.
Alle bakkar kjennest brattare,
sne og is er mykje glattare.
Om ein ikkje kjennest sjukare,
var ein gong alle ledar mjukare.
Då var ryggen rettare,
Og huda var ein god del glattare.
Synet var klarare.
Og høyrsla varare.
Det minkar på tennene.
Me frys meir på hendene
Og får kaldare føter.
Hårstråa vert fåare,
Dei som heng att er gråare.
Børene er tyngre enn då me var yngre.
Men det som er likare er at me er rikare
På erfaringer og erindringar
Og mang slag løgne hendingar og opplevingar.
Om alt dette kunne eg drøyma,
Men eg er så forbaska snar til å gløyma!
Torkel E. Stana
JEG ELSKER Å VITE AT DU ELDES
Av Nils Jacobsen
Å eldes! Hva er det?
Er det å miste noe?
Eller er det snarere å få noe?
Spør du meg, svarer jeg ubetinget : Å eldes er å få.
Å være ung?
Hva er det?
Er ung noe mål i livet?
Hvilken formastelig tanke?
De unge skudd, hva er de?
Disse bleke, myke skudd på stammen.
Bøyer av for et vindpust,
og møter det ukjente som om de visste!
Nei, gi meg en solid gren,
som er kjent med års tiders puls,
som vet hva lys og himmel, jord og vann er.
Gi meg en solid gren jeg kan holde meg i
når jeg trenger hvile,
som jeg kan støtte foten min til,
når jeg vil opp og få litt utsyn over landskapet.
En ung gatestein – hva er det ? Uten spor og slitasje?
Et ungt hus – hva er det? Uten en historie og et liv å se tilbake på?
Nei, gi meg de slitte gatestein,
som har fått farge av tusener fottrinn,
av millioner av regndråpers vennlige slag, av solens bleknende stråler.
Gi meg de gamle hus, med merker etter tid og tann,
vind og vann, med spor av dagliglivets strev,
med erindringer om fødsler og fester,
med lengselen fra sorger og avskjeder, med latteren og gråten.
Gi meg dem som har levet en tid, og vet hva erindring er,
som kjenner jordens tidsakse under bena,
og vet hva venting er, som vet hva tålmodighet betyr,
og en vennlig hånd, som kaller et lite barn uskyldig,
fordi de har møtt de skyldige,
som vet hva trofasthet er, fordi de har mistet.
------------------------------------------------------------------------------------
Jeg har lyst til å dele en av de fineste salmene jeg vet om med dere. Den heter «Tap ikke motet du kjære». Den stod i den gamle salmeboken og er laget av Svend Rehling i 1948.
Tap ikke motet du kjære,
for da er det dyreste tapt.
Gud har en lekse å lære,
hvert menneskebarn han har skapt.
Bakom de tyngende gåter
og skjebnens forvirrede lek,
er der en vilje som råder,
en visdom som alltid vet veg.
Du skal kun bie og bede,
og bede og bie på ny.
Når solen er aller lengst nede,
da bær det mot morgengry.
Det kors som har tynget din nakke,
kan blive din rikeste sang.
Og da kan det skje du vil takke
for det som du gråt for engang.
Alle kan bli motløse av og til. I livets skiftende vær så kan jeg noen ganger kjenne på en sterk indre glede. Jeg tenker at det kommer ovenfra, for hvor skulle det ellers komme fra?
Marit Rosnes
-----------------------------------------------
Min favorittsalme er «Deg være ære».
Det er seiersropet i starten og håpet i denne salmen som har grepet meg. Denne salmen var forholdsvis ny da min far skulle begraves, og det betydde mye for meg å bruke nettopp denne i begravelsen til begge mine foreldre og min mann.
Händels melodi til salmen hever den veldig synes jeg.
Inger Helene Rye
Deg være ære
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det; Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære, seier er hans vei.
Evig skal han regjere, aldri frykter jeg
Se, Herren lever! Salige morgenstund
Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger; Frelseren er her!
Pris han, alle tunger, Kristus Herre er!
-----------------------------------------------------------------
Jeg har lyst å dele to vers av nr 190 i Norsk salmebok, en påskesalme:
Som den gylne sol frembryter
Gjennom den kullsorte sky
Og sin stråleglans utskyter,
Så at natt og mulm må fly,
Så min Jesus av sin grav
Og det dype dødens hav
Oppstod ærefull av døde
Imot påskemorgenrøde.
Takk for all din fødsels glede,
Takk for alt ditt guddomsord,
Takk for dåpens hellig væte,
Takk for nåden på ditt bord!
Takk for dødens bitre ve,
Takk for din oppstandelse,
Takk for himlen du har inne,
Der skal jeg deg se og finne.
Thomas Kingo skrev denne salmen i Danmark i 1689. Den var en del av lyrikkpensum da jeg tok mellomfag i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo.
Første vers er preget av flere motsetningspar: lys og mørke, gyllent og svart, solstråler og mulm, natt og morgen, dypt hav og rød himmel, død og oppstandelse fra grav. I Bibelen sier Jesus om seg selv: «Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket» (Joh. 12, 46). Siste vers oppsummerer den kristne tro og takker for det gode vi har i vente på grunn av Jesu død og oppstandelse.
God påske fra Kirsten Osnes
---------------------------------------------------------------
Jeg vil dele vers 6 fra Fedrelandssalmen.
Vil Gud ikke vera bygningsmann
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikke verja by og land
kan vaktmann oss ikke tryggja.
så vakta oss Gud,så me kan bu
i heimen med fred og hyggja.
Torhild Maldal
-------------------------------------------------
Min favorittsalme er «Kor stort min Gud at eg ditt barn får vera».
Det er spesielt verset «Du visste alt om meg før du meg kalla» som jeg synes er så herlig å tenke på!
Tulla Langseth
Kor stort min Gud
Kor stort, min Gud, at eg ditt barn får vera,
Og leva i din frie nådepakt!
Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera,
Men bare kvila i det du har sagt.
Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera,
Men bare kvila i det du har sagt.
Eg bed deg: Lei du meg igjennom verda,
Eg er så veik og er i framandt land!
Det mange var som gjekk seg vill på ferda
Og slepte taket i di frelsarhand.
Det mange var som gjekk seg vill på ferda
Og slepte taket i di frelsarhand.
Men visst eg veit: Du maktar fast meg halda,
Det har du lova i ditt eige ord.
Du visste alt om meg før du meg kalla,
Og gav meg plass ved nådens rike bord.
Du visste alt om meg før du meg kalla,
Og gav meg plass ved nådens rike bord.
Lat meg få sjå på deg når synda dårar,
Lat meg som barn ditt faderauga sjå!
Då veit eg visst at gjennom tvil og fårar
Eg ved din nåde skal til himlen nå.
Då veit eg visst at gjennom tvil og fårar
Eg ved din nåde skal til himlen nå.
---------------------------------------
Vår Gud han er så fast en borg,
han er vårt skjold og verge.
Han hjelper oss i nød og sorg, og vet oss vel å berge.
Vår gamle fiende hård til strid imot oss står.
Stor makt og arge list han bruker mot oss visst.
På jord er ei hans like.
Den gamle salmen av Martin Luther dukker stadig opp i tankene mine. Jeg synes den gir trøst og hjelp når en måtte trenge det og viser en trofast og kjærlig far som har omsorg for oss. Og kanskje den er særlig aktuell i disse dager da vi står overfor de store utfordringene som COVID-19 viruset gir oss. Da er det godt å vite at vi kan gå til Ham med våre bekymringer og nød og be Han være med oss i denne vanskelige tiden for mange.
Liv Høiskar
----------------------------------------------------------------
Førstemann ut med lyrikk er student og prestevikar Lisbeth Økland:
Olav H. Hauge er en forfatter jeg ønsker å bli bedre kjent med.
Dette diktet synes jeg uttrykker så fint at livet medfører mer ydmyk med årene. Livserfaringen gir en grunn til å være mindre skråsikker på egne meninger.
Lik Jesus som satte menneske først. Han gikk på tvers av religiøse regler, det noen kaller den rette lære eller riktige meninger.
Mange års røynsle med pil og boge
Det er i den svarte prikken
midt i skiva du skal treffa,
nett den, der
skal pili stå og dirra!
Men nett der treffer du ikkje.
Du er nær, nærare,
nei, ikkje nær nok.
So lyt du gå og plukka upp pilene,
gå tilbake, prøva på nytt.
Den svarte prikken tergar deg.
Til du forstår pili
som stend der og dirrar:
Her er óg eit midtpunkt.
Olav H. Hauge
Herved utfordrer jeg Jakob Havnen til å dele sitt favorittdikt!
------------------------------------------------------------------------------------------
Jakob Havnen ble utfordret og tok utfordringen.
Jeg kan i alle fall anbefale å bruke vår fantastiske Norsk Salmebok!
Alle bør ha den hjemme. Den er en skattekiste.
Vi er nå i fastetiden og jeg vil anbefale en 600 år gammel pasjonssalme sist bearbeidet av Alfred Hauge som er like aktuelle dag som da den ble skrevet: NoS 139.
Jakob
NoS 139
De lånte en krybbe å legge ham i.
Han hvilte på halm og strå.
Et esel ble lånt da han skulle ri hvor palmer for foten lå.
Men korset han bar, og den blodige krans var hans.
Han lånte fem brød til en sultende flokk
på åsdragets øde skrent.
To fisker ble lånt, og fem tusen fikk nok da rettene rundt var sendt.
Men korset han bar, og den blodige krans var hans.
Han lånte en båt ved Gennesarets strand
og talte til folk fra den.
Et lån var Getsemane lund hvor han ble sviktet av hver en venn.
Men korset han bar, og den blodige krans var hans.
Han lånte en sal da hans dag var forbi,
og dekket et nattverdbord.
Ja, endog den grav som de la ham i, var lån på en annens jord.
Men korset han bar, og den blodige krans var hans.
Ja, nevner du kors eller tornekrans,
om lån eller eie de var,
da vet jeg at klunger og kors var hans, og min var den bør han bar.
Det korset min Frelser har båret som sitt, var mitt.
Herved utfordrer Jakob Havnen Hugne Sjo til å dele sitt favorittdikt!